Tyskland stiger frem

Utdrag fra fagforedrag på Vårtreffet for tysklærere i Aschehougs storstue den 4. februar 2015.

Nordmenn har vendt seg mot USA og Storbritannia helt siden krigen. Men nå er Tyskland i ferd med å bli den sentrale aktøren i vår del av verden, både politisk, økonomisk og kulturelt.

Først skrev New York Times at Berlin hadde overtatt rollen fra The Big Apple som det hippeste stedet på kloden. Dernest begynte Angela Merkels kontor å fremstå som mektigere enn EUs hovedkvarter i Brussel. Og i fjor hadde tysk næringsliv et overskudd på 240 milliarder euro på utenrikshandelen, mer enn Kina og Saudi-Arabia (henholdsvis nummer to og tre på listen) til sammen.

Gjenoppdaget

Etter den tyske gjenforeningen, og spesielt på 2000-tallet, ble Tyskland gjenoppdaget av norske kunstnere, som i all hovedsak fant seg til rette i Berlin. Norske utenrikspolitikere erkjente etter hvert at Tyskland var den stormakten i verden vi i størst grad delte interessefellesskap med. I dag er landet Norges største handelspartner, og Berlin det naturlige valget for ferske norske statsministre på sitt første utlandsbesøk.

Beskjeden kontaktflate

Nordmenn flest reiser til Tyskland på ferie oftere enn før, men kontaktflaten til tysk kultur av i dag er like fullt beskjeden. Medier og forlag må nok ta sin del av skylden for at Tyskland fortsatt i så stor grad knyttes til krigen. En tysk journalist som besøkte Norge for første gang, spurte meg forbløffet om nynazismen var på fremmarsj i landet vårt. Han hadde vært innom en bokhandel og lagt merke til alle bokomslagene med nazi-symboler og Hitler-portretter.

Kontrastfull dekning i media

Kontrasten til USAs posisjon i mediebildet er påfallende. Den massive dekningen av amerikanske valgkamper portretterer et land hvor det er samtiden som gjelder, mens tysklanddekningen dveler ved fortiden. Dette kan karakteriseres som et demokratisk problem for Norge, med tanke på at det som skjer i dagens politiske Tyskland har langt større betydning for vår hverdag enn det som skjer i USA, på grunn av det nære europeiske politiske felleskapet.

Forskyvning av maktstrukturer

Men det har blitt stadig mer åpenbart at USA har mistet sin supermaktstatus. Verdens maktstrukturer har dreid fra bipolaritet (den kalde krigens to blokker) til et multipolart system, hvor langt flere aktører er kommet på banen. Regionale stormakter får en mer fremtredende rolle, og i Europa ser vi at blikkene rettes mot Tyskland. I økende grad er det blitt slik at den som vil forstå hva som foregår i vår verdensdel, må forstå hvordan tyskere tenker.

Konkurransedyktig

Tysklands veivalg fremover har stor betydning for fremtiden til det vi kan kalle «den vestlige sivilisasjon». Bakteppet er de vestlige landenes nedtur i det globale hierarkiet, godt hjulpet av den destruktive finanskrisen. Europas andel av verdensøkonomien krymper år for år, og velferdsstatene er satt under hardt press. Tyskland er blant de få vestlige landene som har beholdt sin industribase, som faktisk klarer seg i konkurransen med Kina, uten å gi slipp på en sterk velferdsstat.

Tyskland har ikke vunnet sin fremskutte posisjon uten omkostninger. Men hvis man sammenlikner med hvordan det står til i de andre potensielle lokomotivene i det vestlige kulturfellesskapet, USA, Storbritannia og Frankrike, fremstår «den tyske modellen» langt mer bærekraftig og attråverdig.

Økende økonomiske forskjeller

I USA og i Storbritannia er demokratiet i ferd med å desintegrere, skrev den verdenskjente samfunnsforskeren, professor emeritus Stein Ringen fra Universitetet i Oxford i Washington Post våren 2014. Han argumenterte for at de stadig økende økonomiske forskjellene mellom folk har nådd et punkt hvor mektige næringsinteresser og en superrik elite i praksis har overtatt den politiske styringen av landene. Beviset er at regjeringsskifter ikke lenger medfører kursendringer; de økonomiske ulikhetene bare fortsetter å vokse. Ringen viser til USA og Storbritannia når han skriver «Hvis lysene slukkes i modelldemokratiene, vil de ikke fortsette å lyse andre steder heller». Her tror jeg han undervurderer Tysklands posisjon og nyvunne lederrolle.

Kontinentaleuropeisk motstrømsånd

Det høres litt gammeldags ut å snakke om et land som potensiell leder for en sivilisasjon. Brukt om Tyskland gir det i tillegg uheldige historiske assosiasjoner. Kanskje er det mer relevant å snakke om tyskere som representanter for en kontinentaleuropeisk motstrømsånd innenfor det angloamerikanske, nyliberale hegemoniet. At tyskere er bærere av den stemmen som stritter i mot amerikaniseringen av verden, mot markedstenkningen og en angivelig kulturell forflatning. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har støtt på denne motkulturelle holdningen i tyske medier under arbeidet med denne boken. Fra TV-reklame for sms-tjenester som leverer to hundre år gamle kjærlighetsdikt til forelskede tenåringer, til akademikere som mener at vi må begrense bruken av søkemotoren Google fordi den ødelegger hukommelsen vår. Alt dette er uttrykk for en sterk kulturell ballast, som gjør at tyskere ikke vil legge seg flate for utviklingen.

En slik motstrømsholdning har for så vidt franskmenn i rikt monn også. Forskjellen er at tyskere har lyktes bedre i den praktiske omsetningen av sine verdier, ved at de i tillegg til en ruvende kultursektor og en sterk velferdsstat har utviklet en økonomisk modell som er mer konkurransedyktig enn den britiske og den amerikanske. Det er denne dobbeltheten, at de lykkes både på den myke og den harde arenaen, som gjør Tyskland verdt en studie.

Mars 2015

feature-bilde_weitblickSTEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgenbladet med Europa og Tyskland som spesialfelt. Han er nå aktuell med boken Tyskland stiger frem (Aschehoug). I boken skriver han om alt fra identitet og kultur til politikk og økonomi. Blant de mange spørsmålene han prøver å besvare, er:

  • Stemmer klisjeen om at tyskerne er ordensmennesker?
  • Er det riktig å si at Tyskland har gjenvunnet rollen som den vestlige verdens viktigste kulturnasjon?
  • Hvorfor graviterer tysk politikk rundt sentrum?
  • Hvorfor er det tyske næringslivet verdens mest suksessrike?
  • Hvordan vil Tyskland bruke sin nyvunne lederrolle i Europa?
Email this to someone
email
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Del denne siden