Tyskland – en gjenoppdagelse

Tyskland seiler frem som Europas suverene stormakt. Men vår kunnskap om det tyske preges fortsatt av det forrige århundrets begivenheter. Hvem er dagens tyskere, og hvordan vil de bruke sine politiske og økonomiske muskler?

Nordmenns oppfatning av en særlig nærhet til Storbritannia og USA bygger i større grad på disse landenes seier i andre verdenskrig enn på et sterkt kulturfellesskap. Fra de fleste synsvinkler ligner vi mer på tyskerne, og i et større historisk perspektiv er det i første rekke mot Tyskland vi har vendt oss. Språkopplæring i skolen er en talende indikator, hvor engelsk i tiår etter tiår har forskjøvet tysk som fremmedspråk.

Gjenoppdagelse

Etter den tyske gjenforeningen, og spesielt på 2000-tallet, ble landet gjenoppdaget av unge norske kunstnere, som i all hovedsak fant seg til rette i det frihetsdyrkende Berlin. Norske politikere erkjente samtidig at Tyskland var den stormakten i verden vi i størst grad hadde felles interesser med. Også nordmenn flest besøker Tyskland oftere enn før, men da typisk som turister, og gjerne med krigshistoriske severdigheter som reisemål. Men kontaktflaten til tysk kultur av i dag er marginal, og kunnskapene om landet mangelfulle. Norske journalister og forlag synes mer opptatt av å formidle krigshistorier enn av å forholde seg til samtiden.

Et Tyskland i endring

I realiteten er Tyskland radikalt forandret. Nasjonen har tatt et kraftig oppgjør med sin fortid, og fremstår som et fremtidsrettet samfunn som ikke lenger kan forstås med gamle briller. Samtidig har Tysklands makt vokst så markant at alle som vil forstå den politiske utviklingen i vår verdensdel, bør fatte interesse for hvordan tyskere tenker.

Blant de sentrale spørsmålene som stilles, er Tysklands betydning for overlevelsen av det vi kan kalle «en europeisk sivilisasjonsform». Velferdsstatene har lenge vært truet av globaliseringen, og finanskrisen har ført til ytterligere nedbygging av velferdsgoder. I mange land er det ikke lenger en selvfølgelighet å ha gratis utdanning, og forskjellene mellom rike og fattige øker. De veivalgene Tyskland tar for å bevare sin sterke Sozialstaat, vil ha stor betydning for hvilke spilleregler som skal gjelde i fremtidens Europa.

“Det gode samfunn”

Tyskere har problemer med å oppfatte seg selv som ledere, men de har sterk selvtillit når det gjelder sin evne til å bygge «det gode samfunn». De er pragmatikere, alltid beredt til kompromisser, men klarer likevel å gjennomføre store reformer. Nå pågår den gigantiske “Energiewende”, hvor fornybar energi fases inn i et forrykende tempo for å nå målene fra FNs klimapanel.

Tyskland har Europas mest suksessrike økonomiske modell, hvor små og mellomstore bedrifter, spredt i hver avkrok av landet, er verdensledende i sine produktkategorier. Hele 60 prosent av landets unge tar sin utdanning som lærlinger, hvor de veksler mellom skolepulten og praktisk arbeid. Arbeidsledigheten er rekordlav.

Mot forflating, for internasjonal rettsorden

Men tyskerne er ikke fornøyd med å ha et velfungerende samfunn. De dyrker fortsatt sin eksistensielle angst, publiserer tusenvis av bøker om filosofi hvert år, og kritiserer «amerikansk» kulturell forflatning. De raser mot overvåkning, er ytterst skeptiske til bruk av militærmakt, og arbeider hardt for å styrke den internasjonale rettsorden.

Historisk sett har styrking av tysk selvtillit vært forbundet med noe negativt. I dag forholder det seg trolig motsatt. Spørsmålet er om Tyskland våger å fylle det politiske vakuumet USA etterlater seg i Europa, eller om de fortrekker å være et selvtilstrekkelig, «stort­ Sveits».

Februar 2015

feature-bilde_weitblickSTEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgenbladet med Europa og Tyskland som spesialfelt. Han er også bokanmelder og forfatter og har bl.a. gitt ut bøkene Vesten mister grepet og Globale utfordringer.

Nå aktuell med boken Tyskland stiger frem, Aschehoug, 2014.

Email this to someone
email
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Del denne siden