Pasiones
TEGNINGER: Austin, 7 år.

VURDERING FOR LÆRING

Da Austin på 7 år fikk oppgaven å tegne en sommerfugl fikk han tid og mulighet til å lage mange skisser. Lik en sommerfugls virkelige metamorfose, gjennomgikk også Austins sommerfugltegning store forandringer fra første utkast til det siste. Hvordan klarte Austin å utvikle sine tegneferdigheter på denne måten?

Svaret på spørsmålet er sammensatt, men nøkkelordet er vurdering. Austin fikk nemlig konkrete tips fra læreren og medelever om hva han kunne gjøre for at sommerfuglen skulle bli enda finere. Disse rådene fikk han mens han jobbet med oppgaven, mens han var motivert for å følge dem. Resultatet ble ikke bare en flott tegning, men mest sannsynlig en stolt gutt som hadde opplevd tegneglede, mestring og utvikling, og som var motivert for å lære enda mer.

Men er historien om Austins relevant for spanskundervisningen?

«Gi elevene en oppskrift de kan bruke i framtiden i stedet for en oversikt over tidligere feil.» (Dylan Williams)

Den britiske vurderingseksperten Dylan Williams oppfordring er i tråd med hvordan Austins ble møtt av sin lærer. Historien om gutten og sommerfuglen viser vurdering for læring i praksis. Læreren til Austin kunne ha valgt å avslutte oppgaven etter den første skissen og gitt gutten en tilbakemelding som sa noe om hva sommerfuglen manglet. Istedenfor fungerte lærerens vurdering av de første skissene som nødvendig informasjon for å kunne gi god veiledning til Austin videre. Slik kunne gutten «prøve og feile» og slik fikk han oppleve en verdifull læringsprosess. Hva hadde skjedd med Austins tegneglede hvis han istedenfor hadde fått en tallkarakter på den aller første skissen?

«Jeg skulle ønske det var noen fag jeg kunne konsentrere meg om å lære i, ikke bare prestere i.» (Frida Syrstad, 15 år)

Elevene våre har lovfestet rett til underveisvurdering med læring som mål. De har rett til å få vite hvordan de kan forbedre seg. Denne formative vurderingspraksisen skal brukes til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Den skal gi informasjon om hva eleven får til og gi informasjon om hvordan eleven kan utvikle seg videre i faget.

Det er derfor et paradoks at vi i norsk skole i dag fremdeles i stor grad bruker summative vurderingsuttrykk som underveisvurdering når forskning så entydig forteller oss at den mest læringsfremmende vurderingen er den som gis uten karakterer. Vurderingsforskriftene gir oss handlingsrommet vi trenger for å dempe den rangerende og kategoriserende karakterbruken underveis i terminen.

Det er først ved halvårsvurderinga, til standpunkt og til eksamen at vi må ta i bruk en summativ vurderingspraksis som bare har til hensikt å gi informasjon om hvilken kompetanse eleven har.

“We do not learn from experience, we learn from reflecting on experience.” (John Dewey)

For at elevene skal nå et mål, må de vite hva målet er og hvordan det «ser ut». Her er modelltekster nyttig. Elevene må få se og høre eksempler på det språket det er forventet at de selv skal produsere. Hvis elevene skal skrive et brev på spansk bør de få se et eksempel på et slikt brev først. Ved å reflektere rundt hva som gjør dette til et godt brev blir elevene bedre kjent med målet, og de kan velge gode strategier for å selv nå det.

I Pasiones 1 finner elevene både muntlige og skriftlige modelltekster, ikke bare som tekstmateriale i hvert kapittel, men også som skrivemaler i skrivekurset og gjennom videoene på nettsiden der spansk ungdom svarer på de samme spørsmålene som elevene skal svare på i oppgaver i læreboka.

For å kunne planlegge veien til målet må det gjennomføres aktiviteter som gir informasjon om læring, og om hvor elevene befinner seg i forhold til målet. Denne informasjonen må videre brukes til å tilpasse undervisningen til elevene. Dette er ikke noe vi kan gjøre kun etter større prosjekter og prøver, men snarere noe vi må gjøre hver enkelt time. Hvilke teknikker kan vi bruke?

Her følger en liste over konkrete verktøy du kan ta i bruk i din undervisning.

SYV TIPS

1 «Utgangsbillett»
Lurer du av og til på hva elevene faktisk forstod av det du gjennomgikk med dem, eller om de synes det dere har jobbet med føltes nyttig eller ikke? En effektiv måte å få informasjon om hvor elevene befinner seg i sin læring på, er å gi dem på slutten av timen en ”utgangsbillett”. På en lapp svarer de kort på, for eksempel, et faglig spørsmål eller et spørsmål som krever/forutsetter refleksjon. Kanskje ber du dem om å kort oppsummere hva som har vært hensikten med timen, eller ber dem skrive ned et spørsmål til deg. Det tar noen ganske få minutter å lese gjennom slike utgangsbilletter, men det gir verdifull informasjon når du skal planlegge undervisningen videre.

2 Kartleggingsprøve
Kartleggingsprøve som gjennomgås sammen med elevene umiddelbart etter at de er ferdige med den, og etter at elevene har rettet arbeidet sitt selv, kan være et nyttig verktøy for å raskt oppklare misforståelser, og hensiktsmessig kunne planlegge læringsarbeidet videre.

I Pasiones 1 møter elevene en Kahoot etter hvert kapittel. Dette er ment å være en leken egenvurdering som kan brukes både før og etter arbeidet med et kapittel, for å synligjøre læring og/eller oppklare misforståelser.

3 «Trafikklys»
Når elevene jobber alene, kan ”trafikklys” være en effektiv måte å få informasjon om elevens læring på. Denne metoden er nok mest brukt i grunnskolen, men mange elever i videregående skole kan ha nytte av det samme.

Elevene har tre kopper tilgjengelig som de setter på pulten sin mens de jobber. Slik ser læreren hvem som virkelig trenger veiledning når det gjelder som mest. En grønn kopp signaliserer at eleven klarer seg fint, en gul at han/hun er usikker, mens den rød koppen signaliserer et tydelig behov for hjelp.

Underveis eller mot slutten av en time kan det også være nyttig å ta i bruk en så enkel teknikk som at elevene med tommelen (tommel opp/ned/vannrett) indikerer hvordan de opplever vanskelighetsgraden av aktiviteten. Slik får du rask informasjon som du kan bruke til å justere undervisningen videre.

4 «My favourite mistake»
Forskning viser at dersom man ikke er redd for å gjøre feil, men ser på det som en nødvendig del av en læringsprosess, så vil man også lære mer. Teknikken «my favourite no» kan være en effektiv måte å ufarliggjøre feil på.

Elevene får en språklig oppgave der læreren raskt kan sortere svarene i en ja- og nei bunke. I nei bunken befinner de gale svarene seg, og det gale svaret som aller best kan brukes som hjelp til å forklare noe, blir skrevet opp på tavlen og analysert i felleskap. Alle elevene må være fortrolige med at disse gale svarene er ”hjelpere” på veien til læring.

I Pasiones 1 vil du i hvert kapittel finne en oppgave der elevene skal finne feil i en kort tekst, rette dem og forklare med egne ord hva slags feil det var.

5 «Hands down!»
Klassesamtalene kan være vanskelige å få dreisen på i fremmedspråk. Mange elever synes det er skummelt å snakke høyt, særlig foran hel klasse. For å trygge elevene kan man gi elevene mulighet for å summe med en eller flere medelever før de skal svare på et spørsmål. Når spørsmålet skal besvares høyt for klassen har læreren en boks med navnelapper og trekker tilfeldig hvem som skal svare. Den som svarer gjør det på vegne av sin summegruppe. Slik vet elevene at ingen kan være gratispassasjerer og at alle må bidra, men at de alltid kan få hjelp av hverandre.

6 Fra «prøve» til «øve»
Ordet «prøve» er mye brukt i norsk skole, et uttrykk for en prestasjonsorientert læringskultur, av karakterer og rangering. Kanskje det er på tide at vi skifter fokus fra ordet prøve til ordet øve? Hva med å ta i bruk «øveøkter» skriftlig og muntlig, der elevene jobber med en og samme oppgave over tid? Ved for eksempel å la elevene skrive flere utkast som svar på en oppgave, motiveres de lettere til å følge rådene de får underveis om forbedring.

Et verktøy som mange mener er spesielt godt egnet til å synliggjøre mestring og fremgang er mappevurdering. Skisser, utkast og endelige tekster egner seg godt til å samles i slike mapper.

I Pasiones 1 møter elevene to skrivekurs som er lagt opp etter en slik prosessorientert tankegang.

7 «Three stars and a wish»
Egen- og hverandrevurdering bør være en integrert del av elevenes lovfestede rett til elevmedvirkning. Det er liten tvil om at økt elevmedvirkning fremmer motivasjon og bedre læringsresultater (Hattie 2009). En enkel teknikk for å komme i gang, er bruk av «three stars and a wish» der elevene kommenterer hverandres arbeid ved å skrive ned tre ting som de synes var bra med arbeidet og ett spørsmål eller en kommentar som kan hjelpe medeleven med å forbedre arbeidet sitt neste gang. 

En annen nyttig teknikk er å la elevene ved hjelp av kriterier og støtteark «sjekke» eget eller hverandres arbeid før innlevering til lærer. Er alle adjektivenes bøyd i riktig kjønn og tall?  Er teksten delt inn i avsnitt? Elevene kan også få refleksjonsoppgaver av ulike typer, også som en integrert del av ulike språklige oppgaver.

I Pasiones 1 er det mange oppgaver med en integrert form for egen- og hverandrevurdering.

«Knowing is a process, not a product.» (Jeromy Bruner)

Avslutningsvis, tenk på følgende: En elev har hatt gloseprøve i spansk og fått 10 av 10 riktige (men hun kunne 8 av ordene fra før). På neste prøve kan hun ingen gloser fra før og får bare 6 av 10 riktige. Hvilket resultat er best? Hva får eleven ros for? Det gode resultatet? Utviklingen?

De fleste vil være enige i at det er bedre å lære seg seks nye ord enn to, men på mange skoler ville nok eleven likevel fått best resultat på den første prøven. Hva som vektlegges i vurderingen vil mest sannsynlig prege elevens holdning og motivasjon for læring i faget videre.

Den amerikanske psykologen Carol Dweck har i sin mer enn 30 år lange forskning vist at dersom man får positiv tilbakemelding på innsats og læringsstrategi, utvikles en vekstmentalitet som fører til at man faktisk lærer mer. Mennesker med vekstmentalitet tilskriver gode resultater til innsats, ikke evner. De er ikke så redd for å gjøre feil, og møter derfor utfordringer med en positiv holdning. Nettopp fordi de ikke gir opp så lett i møte med vanskelige oppgaver, dannes flere koblinger i hjernen som gjør dem smartere. Er det ikke et slikt tankesett vi ønsker å stimulere hos elever våre?

Elevene våre er ikke enten flinke eller svake i spansk. Stimulerer vi dem til å strekke seg mot litt vanskelige oppgaver? Deres holdning til egen læring, deres innsats og deres læring påvirkes av tilbakemeldinger de får fra oss, og ”tilbakemelding bygger alltid på vurdering” (Dysthe 2008).

Med vurdering for læring og større bevissthet rundt prosess enn prestasjon, vil Frida og mange andre elever oppleve at skolen er et sted som først og fremst setter deres læring og utvikling i fokus.

Austin utviklet sine tegneferdigheter fordi han fikk tydelige tilbakemeldinger på hva han kunne gjøre for å bli bedre, og fordi han fikk tid og anledning til å prøve og feile i denne læringsprosessen. Slik kan også vi møte elevene våre i spansk.

Mars 2016

Ingvild Liven

INGVILD LIVEN underviser i spansk ved Foss videregående skole. Hun har stor interesse for læringsfremmende vurdering. Hun har tidligere vært tilknyttet Utdanningsdirektoratet i forbindelse med arbeid med eksamensoppgaver.

Kilder:
Dobson og Engh, Vurdering for læring i fag, 2010
Dale og Wærness, Vurdering og læring i en elevaktiv skole, 2006
Vurdering, Utdanningsdirektoratet
Forskrift til opplæringslova, kap.3, 2009
Black and William, Inside the black box, 1998
Dysthe, Olga, Klasseromsvurdering og læring, Bedre skole, nr. 4, 2008
Aftenposten, Oppvekst, nr. 6, 2015
Austin’s Butterfly Drafths
Growht Mindset, Austin’s butterfly og formativ bedømning
Carol Dweck: The Power Of Believing That You Can Improve
Email this to someone
email
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Del denne siden