iPraksis - læreplanendringer i helsefagarbeidet
God kommunikasjon er alltid avgjørende.

LIKEVERDIG HELSETILBUD FOR ALLE

En overordnet helsepolitisk målsetting og et viktig fundament i velferdsstaten er at helsetilbudene er likeverdige. Vi finner det i yrkesfaglige retningslinjer. Likt helsetilbud betyr ikke alltid likeverdig.

Å nyttiggjøre seg et tilbud samspiller med evne og mulighet til å motta. Helsefagarbeidere møter folk som i ulik grad kan ivareta seg selv og sine interesser. Ikke bare akutt sykdom, men også alder, fysisk og psykisk funksjonsnivå, økonomi, status, kunnskap og språk påvirker hvem som får hjelp og hvordan denne hjelpen nyttes.

Bevisst sin rolle
Helsearbeidere kan, ut i fra sin posisjon og makt, men også ut i fra hvem de er som mennesker, være bestemmende for hvordan helsetilbudet blir for pasienter, i kraft av å være «portvoktere». Deres kunnskap, holdninger og vilje kan avgjøre hvordan utredning, diagnostisering, omsorg og videre behandling utføres. Likeverd er basert på verdiene respekt, tillit og toleranse. Pasienter får tillit til helsefagarbeidere som har vilje til at pasienten, og også pårørende, skal få det bedre. Respekt er å gi pasienten og hans/hennes liv verdi. Toleranse er å tåle oppfatninger og væremåter som man er uenig i, fordi man anerkjenner at det er av verdi for pasienten. Bevissthet om egen makt, egen kunnskap og om egen rolle er nødvendig for å kunne gi likeverdig helsetilbud for alle.

Tilrettelegging
I møte med minoritetsgrupper blir verdiene tillit, respekt og toleranse tydeliggjort. Annen helse- og sykdomsforståelse og årsaksforklaringer til sykdom kan låse muligheter som ligger åpne for majoriteten. Oppbygging av helsevesen, pasientløp, rettigheter og plikter kan være uforståelig for folk med annen bakgrunn. Informasjon må være forståelig, og noen trenger tilrettelegging basert på sin kultur. Helsepersonell trenger kunnskap om hvordan minoritetsposisjon påvirker helsetilstand. For minoriteter kan det ha helsemessig betydning at de ikke blir møtt og sett med utgangspunkt i sin egen spesielle situasjon.

Jenter med hidjab trener selvforsvar
Det er viktig å være seg selv.

Del av felleskap
Å være en del av et fellesskap har dyp mening for mennesker. Angst for det fremmede følger lange tradisjoner og kan, hvis det går for langt, føre til prosessen «the othering», der de fremmede blir definert til å ikke tilhøre gruppen og kan tillegges skyld når noe blir vanskelig. Assimileringspolitikk av offentlige minoritetsgrupper som jøder, skogfinner, kvener/norskfinner, rom(sigøynere) og romanifolk/tater varte helt til 80-årene. Det rådet sterke forventninger om å bli som majoriteten. I dag kan migranter (folk som har krysset nasjonale grenser og bosatt seg for mer enn ett år) ha de samme problemene i møtet med helsevesenet.

Et viktig hinder er språk. På tross av at rettighet til informasjon via tolk er lovfestet, kan det i praksis være vanskelig å få tilstrekkelig god kommunikasjon på mange språk, da tilgang til tolk varierer. Helsearbeidere har ansvar for å sikre at pasienter får tilstrekkelig informasjon til å ta informerte valg om sin egen helse. Skriftlig informasjon forekommer for det meste på norsk.

Se andres forutsetninger
Vi kan se på begrepet kultur som et handlingsskjema som er knyttet til kroppen. Det er gjennom opplevelser, tanker og handlinger – væren – vi eksisterer. Det vi læres opp til betraktes som naturlig utgangspunkt for det vi mener, sier og gjør. Når vårt «skjema» også gjøres til mal for andre, kaller vi det for et etnosentrisk utgangspunkt. Det kan hindre oss i å se andres forutsetninger. Vi kan dømme andres atferd ved å lage oss stereotypier og ha fordommer, forutinntatte oppfatninger som vi ikke ønsker å revurdere. Dette kan resultere i maktmisbruk og urett.

Pleiere - tommel opp
Helsefagarbeider i et flerkulturelt samfunn.

Bevisstgjøring
Kulturkompetanse betyr å mestre hvordan kultur legger føringer for oppfatning, verdier og handling og ta hensyn til dette i kommunikasjon. Bevissthet om eget ståsted klargjør andres, fordi vi forstår og erkjenner nettopp gjennom oppfatning av motsetninger og kontraster. Å ha et klargjort ståsted gir kulturtrygghet i møte med andre.

Avklaring
«Underliggjøring» er en analyseprosess der man med åpenhet spør seg hva som kan være årsak til den andres tanker, referanser og handling. Det motvirker kategorisering av andre, og frigjør den andre fra kun å bli definert som medlem av en gruppe, noe som kan være basert på feil premisser. En annen analyse er å spørre seg om det den andre uttrykker er individuelt, allmennmenneskelig eller kulturelt betinget. Og hva er generelle/universelle, hva er spesielle og hva er unike væremåter? Når man samhandler med folk som viser en fremmedartet kultur, vil det kunne oppstå språklige misforståelser og kulturelle dilemma. For å få flyt i hverdagens helsevesen er det viktig at vanskeligheter blir tatt opp og behandlet med alvor. Avklaring av verdier og ståsted på begge kanter krever mot, fordi det involverer følelser. Da er det viktig å forsikre seg trinn for trinn at man har samme oppfatning. Det er ikke bare ord som er forskjellige. Også begrepsforståelse kan være ulik. Et verktøy i flerkulturell kommunikasjon er nettopp begreper – en tydelig avklaring av hvilket ståsted man har.

Likeverdig helsetilbud?
Likeverdig helsetilbud er en målsetting. Likevel har vi i vårt samfunn avgrenset dette til å gjelde personer med tildelt identitet innenfor vår nasjonale stat. Mange som oppholder seg i Norge har ikke det samme tilbudet og vi vil ikke møte dem i det organiserte helsevesenet. De er overlatt til den enkeltes samvittighet.

– – –

Mars 2017

INGER ELLEN KOLBJØRNSEN er utdannet sykepleier og har videreutdanning i flerkulturell forståelse og veiledning i flerkulturelt helsearbeid. Hun er ansatt ved Spesialsykehuset for epilepsi. Inger Ellen Kolbjørnsen har arbeidserfaring fra somatisk sykehus, psykiatri og rehabilitering. De siste årene har hun også arbeidet som frivillig med asylsøkere og flyktninger. Hun er medforfatter på iPRAKSIS-serien i helse- og oppvekstfag for den videregående skolen og voksenopplæring.

Referanser:

  • Lovdata: HOD: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), 2001
  • Regjeringen: Urfolk og minoriteter
    https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/id929/ hentet 10. Mars 2017
  • Norsk misjon blant hjemløse: http://kystkulturen.no/norsk-misjon-blant-hjemlose/
  • Helse- og Omsorgsdepartementet: Likeverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse, 2013-2017 . Regjeringen, August 2013.
  • Naushad Ali Qureshi: Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I ”over profesjonelle barrierer”. Red.: Eide, Qureshi, Rugkåsa, Vika. Gyldendal Akademisk 2009.
  • Hylland Eriksen, T., Sørheim, T.A.: Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal Akademisk, 2006
  • Marianne Gullestad: Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget. 2002
  • Brodtkorp, E., Rugkåsa, M.: Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Gyldendal Akademisk, 2009
  • Torunn Klemp: Refleksjon – hva er det, og hvilken betydning har den i utdanning til profesjonell lærerpraksis? Utdanningsforbundet 2014
  • Magelsen, R. Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon og helse? NAKMI 2012
Email this to someone
email
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Del denne siden