REDAKTØR NINA AASHEIM HAR ORDET …

Det var midler fra Utdanningsdirektoratet til et filmbasert «prosedyreprosjekt» som lokket Nina inn i forlagsverden. Året var 2012 og oppdragsgiver var Aschehoug. Hun hadde nylig avsluttet praktisk pedagogisk utdanning med praksisperiode ved Lier videregående skole, i helse- og oppvekstfag.

«Prosedyreprosjektet», som Nina ble ansatt for å lede, lever «i beste velgående». Helsefagarbeid iPRAKSIS er en unik filmbasert nettressurs som presenterer grunnleggende prosedyrer og arbeidsoppgaver for elever og lærlinger i helsearbeiderfaget. Det filmbaserte nettstedet består av 22 korte videofilmer med tilhørende undervisningsopplegg. Ettersom sentrale fagbegreper er oversatt og forklart på hele 17 språk, er nettressursen dessuten en gullgruve for personer med minoritetsspråklig bakgrunn som ønsker å jobbe innen helsesektoren.

Nina har solid faglig bakgrunn. Etter videregående skole valgte hun psykologi grunnfag før hun søkte seg til Aker sykepleierhøyskole. Deretter tok hun videreutdanning innen psykisk helsearbeid og ble lærer i helse- og oppvekstfag. Hun har jobbet som sykepleier, i spesialisthelsetjenesten, blant annet innen voksen- og alderspsykiatrien. Og hun er godt kjent med kommunehelsetjenesten gjennom tett samarbeid i mange år.

Som redaktør skal du være språkfør. Hvordan takler du en slik utfordring?
– Jeg har alltid vært glad i å lese og skrive. Det er mye skrivearbeid innen sykepleien. Det stilles krav til god dokumentasjon og presise formuleringer. Også når du skal veilede, enten det er pasienter, pårørende, elever eller studenter, må språket være presist.

– I «Prosedyreprosjektet» samarbeidet jeg med Snøball film som har spesialisert seg på formidling av kunnskap gjennom film. Jeg samarbeidet også med en referansegruppe bestående av helsepersonell med minoritetsspråklig bakgrunn, som ga verdifulle innspill gjennom hele produksjonsprosessen.

Nå har du større utfordringer å bryne deg på?
– Arbeidet med helsearbeiderfag-serien er antakelig en av de største oppgavene jeg har stått ovenfor. Innføring av samhandlingsreformen og lovendringer som er gjort siden 2007, har aktualisert behovet for revisjon. Flere spesialiserte oppgaver har blitt delegert til kommunene. Og rollen til helsefagarbeiderne har endret seg. Etter utskrivelse fra sykehus har for eksempel pasientene nå behov for annen type oppfølging enn de hadde før reformen. Det stiller krav til god kompetanse innen for eksempel anatomi, fysiologi og sykdomslære.

– Et godt forfatterteam er viktig. I tillegg har vi mange fagkonsulenter å støtte oss på. Jeg får dessuten uvurderlig bistand fra medredaktør Siri Ødegaard.

Hva er de viktigste endringene i bøkene?
– Det er varslet læreplanendringer fra 2016 i helsearbeiderfaget. Vi har fulgt med på innspillene fra Faglig råd i helse- og oppvekstfag når det gjelder justeringer i læreplanen. Vi har for eksempel lagt inn mer stoff om folkehelsearbeid, velferdsteknologi, kosthold/ernæring, flerkulturelt perspektiv, pleie og omsorg til personer med demens, målretta miljøarbeid og pleie og omsorg til personer med rusmiddelmisbruk og til personer med psykiske lidelser.

– Disse endringene harmonerer for øvrig med ønsker fra faglærere i helsearbeiderfaget.

– Lærebøkene har også oppdatert stoff om samhandlingsreformen og om nye lover og forskrifter som angår helse- og omsorgssektoren. Jeg synes også det er verdt å nevne at bøkene har fått både ny form og ny struktur; de er blitt vakre å bla i, og fått tettere kobling mellom praksis og teoretisk fagstoff. Dessuten har fagene yrkesutøvelse og kommunikasjon og samhandling fått hver sin bok, slik at det er lettere å finne fram til tema og fagstoff.

Hvem er læreverket skrevet for?
– Elever i skolen og lærlinger i opplæringsbedrifter som er under utdanning til å bli helsefagarbeidere. Også de som tar utdanningen i voksen alder vil ha glede av bøkene – og ikke minst elever/lærlinger med minioritetsspråklig bakgrunn. Det er mye fokus på begrepslæring og fagbegreper. Det er en tydelig kobling mellom teori og praksis gjennom alle de fire bøkene.

– Alle kapitler avsluttes med oppgaver, noen legger vekt på forståelse av teori, andre avdekker om eleven eller lærlingen har forstått stoffet. «iPRAKSIS»-fortellingene går som en rød trå gjennom stoffet. Her kan elevene trene på prosedyrer, kommunikasjonsteknikker eller samhandlingssituasjoner.

– I tillegg er det utarbeidet en håndbok som gir praktiske råd og tips til bruk i møtet med pasienter. Her er det også en medisinsk ordliste med forklaringer på sentrale fagbegreper.

Hva med digitale ressurser?
– Elever og lærlinger tilbys gratis digitale ressurser som supplement til lærebøkene. Faglærerne vil kunne nyte godt av en rikholdig digital lærerressurs som inneholder didaktiske tips til forarbeid og arbeid med stoffet. I tillegg inneholder lærerressursen forslag til årsplan og andre ressurser.

– Vi må heller ikke glemme de filmbaserte nettressursene som per i dag har 22 filmer med tilhørende ressurser. Høsten 2016 lanseres åtte nye filmer om tema kommunikasjon og samhandling i møte med personer med demens.

Det må være travelt å være redaktør?
– Ja, så absolutt! Travelt og utfordrende, men veldig meningsfullt. Det er inspirerende å kunne jobbe med forfattere, konsulenter og fagpersoner innen fagfelt der jeg føler meg hjemme.

Du angrer ikke på ditt engasjement i Aschehoug?
– Nei, ikke en dag! Det har vært veldig spennende.


Redaktør Nina ÅsheimNINA AASHEIM
er forlagsredaktør i helsefag i Aschehoug undervisning. Hun er utdannet spesialsykepleier og lærer i helse- og oppvekstfag. Hun har vært involvert i utgivelsen av det videobaserte nettstedet Helsefagarbeid iPRAKSIS (2013), og revisjonen av Håndbok for helsefagarbeidere (2014). For tiden jobber hun med Aschehougs læreverk for elever og lærlinger som er under utdanning til å bli helsefagarbeidere, Vg2 og Vg3 i den videregående skolen.

Email this to someone
email
Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Del denne siden