Terri Senior
Foto: Ragnhild Vatne Bø

Verdensborgeren

Terri Senior har alltid vært opptatt av verden rundt seg, og hun kastet seg ut i samtaler med nordmenn fra første stund.

Etter gjentatte telefonoppringninger, får jeg endelig tak i Terri Senior. I andre enden hører jeg en glad og engasjert stemme på klingende sunnmørsdialekt. Hun vil gjerne bli intervjuet, men har ikke mye tid. Kan vi snakke sammen senere i uken? Kan jeg sende spørsmålene på Mail? Jeg forstår med en gang at Terri har mye å fortelle.

Du er en travel dame. Noe sier meg at du engasjerer deg i mye. Har det vært slik helt siden du kom til Norge?
– Ja, det stemmer nok at jeg har en interesse for verden rundt meg. Jeg er ikke så flink til å holde meningene mine for meg selv. Dessuten har jeg en impulsiv nysgjerrighet som har ført til ulike engasjement helt siden den første tida i Norge.

Hvordan havnet du i Norge?
– Jeg har alltid vært kontaktsøkende overfor nye opplevelser og, ikke minst, nye mennesker. Jeg har studert i Venezuela, USA og Nederland, og har til og med vært bosatt på Island før jeg kom til Norge. På merkelig vis har jeg hatt en slags kontakt med Skandinavia hele livet. Min mors arbeidskolleger i Verdens helseorganisasjon var primært fra Skandinavia, og på studenthuset i Amsterdam var det mest skandinaviske studenter. Det virker som om det var min skjebne å havne i Norge.

Hva gjorde du selv for å bli integrert?
– Jeg engasjerte meg i det internasjonale senteret i Ålesund som eksisterte på den tiden, og så tok jeg kontakt med nordmenn der det var naturlig. Jeg oppsøkte kulturinstitusjoner og dyrket både et norsk og et internasjonalt nettverk.

Var det denne kontakten som gjorde at du ble så god i norsk?
– Ja, jeg kastet meg ut i samtaler med nordmenn uten å vite om jeg hverken uttalte ordene riktig eller om jeg hadde de riktige formuleringene inne. Selv om jeg er perfeksjonist av natur, og egentlig ikke ville snakke før jeg kunne språket, bestemte jeg meg bare for å snakke i vei. Dette ble en barriere å bryte i prosessen med å lære seg norsk.

Var det andre måter du lærte norsk på?
– Jeg så mye på TV, mye mer enn det som er naturlig for meg! Dette var udiskutabelt et flott hjelpemiddel i norskopplæringen. Vi som er engelsktalende har egentlig en klar fordel i språkopplæringen fordi så mange av programmene på fjernsyn er engelske med norsk tekst. Den dag i dag leser jeg den norske teksten til fjernsynsprogrammene.

Kan du si noe om det norske arbeidslivet?
– Jeg begynte å arbeide kun få måneder etter at jeg kom til Norge og har nok derfor blitt skånet for mye, men mitt inntrykk er at vi har enda et stykke å gå her i landet når det gjelder å anerkjenne og benytte oss av kompetansen til folk som flytter hit. Det er synd for den enkelte arbeidstaker som ikke kommer inn i jobbmarkedet, men også synd for oss som samfunn, for vi går glipp av viktige erfaringer som kunne gjort oss mer konkurransedyktige. Personlig har jeg vært heldig som har fått utviklet meg på norske arbeidsplasser. Jeg har både lært mye og vært med på å påvirke.

Har du noen konkrete tips til folks om ønsker seg jobb?
– Personlig har jeg tro på god, gammeldags ansikt til ansikt-kommunikasjon. Jobbsøknader og CV-er har altfor lett for å havne i en skuff. Det er sikkert lettere sagt enn gjort, men det å oppsøke arbeidsplasser, presentere seg selv og spørre hva bedriften er ute etter er viktig i en jobbsøkeprosess. Og som i alle land: man må bruke sitt nettverk for det det er verdt!

Terri har for lengst snakket seg varm. Hun har meningers mot og deler villig av sine erfaringer fra et spennende liv. Men nå er det bare tid til et lite spørsmål:

Hva er det typiske norske som alle må lære seg?
– Jeg flyttet hit i 1995, så skillelinjene mellom hva som er typisk norsk og hva som er naturlig for meg som jamaikaner begynner å bli litt diffuse. Likevel vil jeg nevne nordmenn sitt særegne forhold til naturen. Jeg skjønner nå hvorfor det å ha et fysisk aktivt forhold til de fire årstidene gjør godt for både kropp og sjel. Og så må jeg få trekke frem toleranse som en verdi med dype røtter i det norske. Jeg tenker spesielt på det politiske mangfoldet, homofiles rettigheter og integreringen av etniske minoriteter. Bevisstheten om mangfold kan alle kulturer lære noe av. Selv har jeg vært både 8. mars- og 17. mai-taler, noe som gav meg en helt spesiell mulighet til å uttrykket egne meninger.

Dermed fikk Terri Senior enda en gang bekreftet sitt engasjement for mennesker og samfunn. For tiden bruker hun dette i jobben for Røde Kors.  


oystein.haugsbo@aschehoug.no
desember 2016

Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on TwitterDel denne siden