God i norsk
Foto: Koen Broos

Uttaleundervisning – et forsømt område

Denne artikkelen tar for seg viktigheten av uttaleundervisningen i norsk for minoritetsspråklige, og hva man som lærer må være klar over i det talte norske språket. Hva er det som gjør at det norske språket høres norsk ut? Her finner du også metoder som kan brukes i norskopplæringen.

Lyttevennlig språk

Å lære et språk betyr å kunne snakke språket. Vi har nivåer som forteller oss hvor godt vi klarer å kommunisere språket vi lærer. På A1 skal vi kunne snakke om de nære tingene, mens neste nivå krever at vi skal gå et skritt utenfor oss selv. Her er kravet hevet til å kunne kommunisere om de vanlige samtaleemnene mellom naboer. På B1 nivået blir det forventet at vi kan argumentere på et mer sofistikert nivå, mens B2 krever større flyt og mindre nøling i vårt nye språk.

Etter nærmere 25 år som norsklærer for utlendinger, føler jeg at jeg har sviktet mine deltakere på et viktig område. Nemlig å lære dem muntlig norsk på en riktig måte. Noen klarer jo å lære seg relativt god uttale uten hjelp, men mange (litt for mange) ender opp med en uttale som er vanskelig å lytte til.

Marit Helene Kløve viste gjennom sitt prosjekt ‘Sammenhengen mellom uttalekompetanse og integrasjon av innvandrere og flyktninger.’ fra 2005 at over 50% av våre deltakere på norskkurs slet med muntlig tale. De utviklet en unorsk rytme som gjorde kommunikasjonen med norsktalende vanskelig. Hvis denne rytmen får satt seg, er den vanskelig å endre og det vil kreve et bevisst og tidkrevende arbeid. Aksenten som læres i den første delen av norskinnlæringen, vil som regel danne grunnlaget for det muntlige norske språket videre. Hvis uttalen blir vanskelig å tolke for mottakerne, vil innlærerne våre slite med å integrere seg i vår norskspråklige kultur.

Det muntlige språket er nøkkelen til integrering. For å kunne et språk, må vi snakke språket på en lyttevennlig måte. En nordmann slår fort over til engelsk hvis samtalen blir anstrengende. Det hindrer at deltakerne kommer videre i oppbyggingen av ikke bare den muntlige overføringen av norsk, men også innlæring av viktig vokabular og system som læres i forbindelse med kontakt med norsktalende. Nøkkelen til framgang i språket er å bruke det. Derfor er det spesielt i begynnerfasen viktig å få nordmenn til å respondere positivt til innlærerne.

Våre deltakere er ofte voksne mennesker. Som voksen innlærer tenker vi tidsøkonomi. Det innebærer at vi bruker tid på det som vi selv forstår som viktig i læringen. Vi lærer det vi trenger for å kommunisere greit.

De tre søylene på bildet, viser språket. Vi lærere er ansvarlige for å vise at alle de tre søylene, vokabularinnlæring, systeminnlæring og uttaleinnlæring, henger sammen for å danne et godt og solid språk. Det brukes mye tid og fokus på de første to søylene, mens den siste som gjelder uttale, ofte blir neglisjert. Det sender dermed signal til våre voksne innlærere at uttale ikke er så viktig. Hvis ordene og systemet læres, vil språket være på plass, tror mange innlærere.

Denne artikkelen vil gå inn i hvordan vi på en effektiv måte skal føre deltakerne våre inn i alle tre søylene. De må læres samtidig. Både vokabularet, systemet og uttalen bør være jevnt fordelt i all norskopplæring fra dag en.

Enkle metoder for å lære norsk uttale

Når vi møter deltakerne første gang, bør vi bruke god tid på å gjennomgå navnene, landene de kommer fra og adressene. Spesielt er deres norske adresser interessante for uttaleundervisningen. Her finner vi så å si alle vanskelige lyder, sammensetninger av konsonanter og trykk på første, andre og tredje stavelse. Prøv å finne fonemet som får ekstra lengde. Her ligger nemlig kjernen i forståelsen av det norske språket, det jeg kaller den meningsbærende stavelsen. Vi kan bruke navnene til å lære staving (bokstavene uttalt på norsk). Ofte vil deltakere med et litt unorsk navn måtte stave sitt navn i mange forskjellige sammenhenger. Det å kunne bokstavene vil være viktig for mange utlendinger. Samtidig blir man ofte klar over vanskelige nyanser i vokalinventaret. Å fokusere på de bakre rundede vokalene (o,å,ø,u) og forskjellen mellom i og y må starte allerede ved innlæring av navn, adresser og hjemland.

Bruk tid til å lære deltakerne å fokusere på lengde (durasjon) i navn og adresser. Hjemlandet kan brukes til å bli bevisste den meningsbærende stavelsen. Etter hvert kan man bruke landene som mal på hvor trykket i et ord ligger. Se trykkdiktaten nedenfor:

Mat

Trykkdiktat: Hvor plasserer du ordene?
Kylling, banan, kaviar, ananas, spagetti, sjokolade

Tabell trykkdiktat 1
Tabell trykkdiktat 3
Tabell trykkdiktat 4

For å lære våre innlærere det de trenger for å klare seg greit, må vi ha gode metoder for å bevisstgjøre dem på lengden i de meningsbærende stavelsene.

Nedenfor følger noen eksempler på dette:

Monarkiet i Norge har lenge hatt en underordnet maktposisjon.

Jeg har bursdag i april. Det er verdt en liten salutt.

Vi føler alle solidaritet med folket i Syria.

Meningen i en setning bæres normalt av substantiv, verb og adjektiv. I disse ordene finnes det lyder som må holdes et ørlite øyeblikk lengre eller tydeligere enn lydene rundt. Det er disse lydene mottakeren venter på for å kunne oppfatte hva som formidles. I begynnelsen av norskundervisningen må disse lydene overdrives slik at innlærerne oppfatter hvor viktige disse lydene er for at budskapet skal komme fram.

Jeg bruker ofte strikker som jeg drar ut for å vise helt konkret lengden i det viktige fonemet. Lyden skal holdes like lenge som det tar å dra ut strikken. Hvis vi mangler strikker, kan vi bruke knefall eller bruk av arm som slenges ut.

Den første setningen har lydene ‘i’ og ‘r’ som må fram for å forstå innholdet. En fransk innlærerer ville automatisk lagt trykket og lengden på siste del av disse ordene. Da er det vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Prøv å legg lengden på en annen lyd. Du vil ha problemer med å oppfatte meningen.

For deltakere som kommer fra områder hvor hver stavelse har sitt eget tonem, vil den norske prosodien falle vanskelig. De er vant til å konsentrere hørsel på melodien i den kommende stavelsen, mens det norske språket er opptatt av at substantiv, verb og adjektiv skal fram med riktig lengde i riktig fonem. Det er dette som gjør at norsk oppfattes som et syngende språk. Nordmenn venter ubevisst på disse lange fonemene som kan bestå av både lange vokaler, diftonger, konsonanter og pauser (som i ordet knek* kebrød). Det er det vi venter på når vi snakker sammen. Hvor er lengden i setningen som kommer. På den måten avkoder vi strømmen av lyder. Vi klarer å dra fram meningen i lydrekken.

Fra første dag av må innlærerne være observante på lengden i det viktige fonemet (eller de viktige fonemene) i ordet. De må lære hvordan de skal lytte og hva de skal lytte etter.

Morsmålet vil alltid ligge som et eget melodiregime under all innlæring av språk. Dårlig uttale skyldes ofte systematisk mistilpasning for å holde seg innen sitt eget språks uttaleregler. Vi er farget av uttalereglene i eget morsmål. Derfor vil folk fra Thailand som kommer fra en fullstendig annen språkmelodi, ha større problemer med å kunne gjøre seg forstått, enn for eksempel nederlendere som har så og si samme melodi som de nordiske språkene.

Norsk er et språk som krever en bestemt rytme. Det er viktig å dra de meningsbærende lydene ut lenge nok, samtidig som stavelsene mellom disse lydene komprimeres. Kompresjon av stavelsene må læres. Det er akkurat som noter. Det lange lydene klinger lengre, mens de komprimerte blir formidlet som kortvarige og kan noen ganger forsvinne helt.

Legg merke til stavelsene mellom de lange fonemene som er markert:

Jeg har bursdag i april. Det er verdt en liten salutt.

Når vi snakker naturlig, vil disse stavelsene komprimeres. Hvorfor skal vi bruke så mye tid på dem? Er det ikke riktigere å fokusere på de fonemene som må være på plass, nemlig de meningsbærende fonemene?

Prosodien er viktigst innen uttaleundervisning

Prosodi betyr studiet av tonen og rytmen i språket, og hvordan tonen og rytmen bidrar til å skape mening. Det handler om lydlære. Man skal koble sammen det man hører med det man oppfatter og forstår. For å lære norsk, må vi klare å oppfatte noen avgjørende fonemer i strømmen av lyder som kommer. Disse få lydene kodes ved durasjon (tidslengde). Det er kjernen i forståelsen av språket vi snakker om. Nedenfor har jeg prøvd å forklare dette gjennom bruk av noter. Hvis vi klarer å oppfatte disse lydene, vil vi forstå hverandre uavhengig av dialekt eller aksent.

Jeg har bursdag i april

Her drar vi ut ‘r’en og ‘i’en. Disse to lydene varer dobbelt så lenge som de andre. Det er disse vi må høre for å forstå meningen i denne setningen.

Prøv å legge lengden i andre lyder. Språket vårt er fleksibelt og kan ha andre fokusord som man ønsker å legge trykk på. Men deltakerne må forstå hvor viktig det er å bruke lengde som middel til riktig forståelse

Det er verdt en liten salutt

Innlærerne må vite hvilket fonem de skal produsere for at mottakeren skal forstå dem.

Læreren må gripe fatt i disse lydene. Han/hun må jobbe med lyden (vokalkvaliteten eller konsonantforbindelsen) i den meningsbærende lyden i setningen. Det er her vi faktisk skal oppfatte hva som sies.

Her ligger språket. Hvis deltakerne lærer dette fra første dag, vil rytmen i språket komme naturlig. Vi har normalt en helt bestemt rytme i språket vårt. Rytmen lages gjennom riktig kompresjon av stavelsene mellom hver lyd som må dras ut. For at flyten i språket skal bli perfekt, må stavelsene i en setning komme i en relativ lik takt. Intervallene mellom hver gang en lang lyd lages, er relativ lik. Dermed vil øre vårt oppfatte kontrastene mellom de ordene som innehar meningen og ordene som ofte er satt inn på grunn av vårt fastlåste setningsmønster.

Alle språk er rytmiske. Det norske språket hviler på kontrasten mellom korte og lange lyder der de lange lydene bærer meningen. Når deltakerne blir gjort oppmerksomme på dette fra første dag, vil ordene som inneholder de lange lydene bli utgangspunktet for undervisningen. Det er disse ordene man må forstå, det er disse ordene man skal jobbe videre med innen grammatikk og setningsbygging. Her er kjernen til uttaleundervisningen.

Vårt utrolig varierte muntlige språk er mer avhengig av å oppfatte nettopp disse lange lydene enn andre språk. De fleste dialektene vi har i Norge følger samme uttalemønsteret. Det er på den måten vi klarer å forstå hverandre. Riktig lengde i riktig stavelse er kjernen i forståelsen av det norske språket uavhengig av dialekt. Klarer vi å finne tonen og rytmen i språket, klarer vi å forstå hverandres muntlige språk. Vi vil alltid klare å finne forskjeller mellom dialekter, men det interessante som norsklærer er å finne likhetene. Og de må vi som lærere, gi til våre innlærere av det norske språket.

Uttaleundervisning starter med å gjøre våre deltakere bevisste uttaleproblematikken. De må gjenkjenne egne problemer og få en forståelse av hva de selv kan gjøre for å rette opp disse problemene. Selve oppbyggingen av språket fra feil til riktig produksjon må vi lærere være med på. Muntlig språk er ikke skriftlig språk som blir snakket høyt, men det er vanligvis enklere enn det skrevne. Vi bruker enklere grammatikk og mindre presist vokabular. Dette kommer ennå klarere fram ved samtale hvor vi er nødt å forholde oss til en annen person. Vi planlegger hva vi skal si videre mens vi snakker. Muntlig språk skjer under tidspress. Derfor er det viktig å automatisere prosessen med å finne den meningsbærende lyden i substantivene, verb og adjektiv så raskt som mulig.

Aktivitet i klasserommet er alfa omega for uttaleundervisning. La deltakerne bruke hverandre mest mulig. Det skal være mye lyd i et klasserom der språk skal læres. Jeg er ingen tilhenger av å dra fram en og en deltaker for å hjelpe dem til riktig uttale. Derimot er kor, sang, rap, dikt, marsjering i takt, klapping, dialoger i små grupper og så videre; gode metoder å bruke for å lære vanskelige lyder.

Jeg vil til slutt ønske lykke til videre i norskopplæringen. Håper jeg med dette kan bidra til nye innfallsvinkler for en effektiv uttaleundervisning.

Februar 2017

Turid VågeTURID VÅGE er en mye brukt foredragsholder for Kompetanse Norge. Hun deltar på Aschehougs lanseringskurs i Oslo 27. april. Våge underviser ved Johannes læringssenter i Stavanger.

Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on TwitterDel denne siden