God i norsk - forfattere
Foto: Øystein Haugsbø

Driftige forfattere

Undervisning på heltid og lidenskap for hus og hage, har ikke hindret Jannecke Hofset og Lena Berg i å realisere drømmen om å skrive læreverk.

Jannecke og Lena er i Oslo på forfattermøte. De har hastet avgårde fra Ålesund og Elverum for å bruke den fine fredagsettermiddagen i hovedstaden. Vi rekker likevel noen raske spørsmål på kafé der forfatterne bobler av engasjement for sitt nye hjertebarn, God i norsk.

Du har vært høyt og lavt i 18 år, både som lærer for voksne, student, sensor og foredragsholder. Hvordan endte du opp som lærebokforfatter i tillegg?

J: Etter å ha fullført masteroppgaven var egentlig planen å ha rolige dager og bare brukt fritida på hage og andre interesser som jeg har. Dette viste seg å være vanskelig. Etter gjentatte forespørsler fra Aschehoug om å skrive et læreverk for innvandrere, ble det stadig mer besnærende å prøve å lage et læreverk som jeg selv ville være fornøyd med å bruke.

Du har vært travelt opptatt som lærer, sensor og foredragsholder i over 10 år. I tillegg er du fagpolitisk engasjert. Hvorfor har du valgt å bruke så mye av din fritid på å skrive læreverk?

L: Jeg har lenge tenkt at det hadde vært fantastisk å skrive en lærebok, men at det er noe jeg kan gjøre senere i livet. Når muligheten bød seg allerede nå, måtte jeg gripe sjansen. Det er jo ekstra moro at jeg kan skrive den sammen med Jannecke, for vi er begge 100 % lærere og står daglig i klasserommet. Vi har begge lang erfaring. Dette ville vi bruke i arbeidet med nytt læreverk.

Så, hva har vært den pedagogiske kongstanken med dette læreverket?

J: Vi har valgt å ha eksplisitt fokus på det som skal læres. Samtidig har det vært viktig å jobbe med å finne bilder som kan brukes pedagogisk. Gode bilder som det er mulig å snakke mye om. Det har også vært viktig å ha et naturlig språk, men uten ord som ikke har en klar betydning, og ord det kan være vanskelig for læreren å forklare.

L: Ja, det overordnede grepet har vært de eksplisitte forklaringene og mye repetisjon av vokabular og grammatikk gjennomgående. Ellers har vi forsøkt å få til en mer langsom progresjon, og ikke gape over for mye.

Og når vi snakker om naturlig språk, vokabular, hvordan har dere vektlagt yrkesrettingen?

L: Vi har forsøkt å ivareta yrkesrettingen gjennom å presentere et nytt yrke i hvert kapittel med tilhørende dialoger. Det skal også være ekstra yrkestekster på lærernettstedet. Det er vanskelig å lage et godt norskverk samtidig som det skal være yrkesrettet, men vi har forsøkt å dekke noe av det.

Hva vil du si har vært vanskeligst?

L: Det vanskeligste å få til er at grammatikkprogresjonen ikke er for bratt og at hvert kapittel ikke inneholder for mye nytt på en gang. Det er veldig mye nytt som skal med på veien mot A2-nivå, så det har vært vanskelig å få inn alt. Vi har prøvd å konsentrere oss om å få med det viktigste. Det du trenger for å være på et A2-nivå ut i fra læreplanen og norskprøvekriteriene.
Hvordan har dere tenkt progresjon, da?

L: Dette blir først synlig når B1-boka kommer ved at vi vil ha en myk overgang fra A2 til B1-nivå. Ellers har vi gjennomgående i alle kapitlene i den første boka forsøkt å ha repetisjon av vokabular og grammatikk fra alle foregående kapitler. Det mener jeg vi har klart.

I læreboka møter vi flere gjennomgangspersoner. Hvor fant dere disse?

J: Vi startet med åtte innvandrere som etter hvert ble redusert til seks. Personligheten til akkurat disse innvandrerne er inspirert av deltakere vi har hatt i egne klasser opp gjennom årene. Etter hvert ble det viktigere å møte nordmenn. Vi tenker at det å la deltakerne bli godt kjent med nordmennene i boka, er en fin måte å formidle norske væremåter og norsk kultur på.

Hvor viktig er bildebruken?

L: Vi har virkelig bestrebet oss på å ha gode pedagogiske bilder som deltagerne kan snakke mye om. Dette er jo også viktig på norskprøvene nå, så hvis deltagerne får god trening i å beskrive bilder, kan det bli lettere for dem på norskprøven.

Ja, apropos norskprøven, hvordan øver læreverket dem på denne?

J: Alle kapitlene i arbeidsboka har en egen øve- til- prøve-del med muntlige og skriftlige oppgaver som har lik utforming som norskprøvene. Her kommer vår erfaring som sensorer til nytte. I tillegg er det oppgaver i elevnettressursen som tilsvarer lytte- og leseoppgavene på norskprøven.

Så hva har arbeidet med å skrive God i norsk lært dere?  

J: Det å skrive lærebok har vært mye mer lærerikt enn forventet. Jeg har selvfølgelig lært mye om det å skrive et læreverk, men aller viktigst er kanskje det å bygge opp en naturlig progresjon både når det gjelder uttale, grammatikk, vokabular og tema. Dette har påvirket min egen undervisning mer enn jeg hadde forventet.

L: Å skrive lærebok må være den beste etterutdanningen man kan ha! Jeg har virkelig lært mye. Jeg har blitt mer bevisst på hvordan språket bygges, og på hvor viktig innhold og grammatikken i tekstene er. Jeg har jo erfaring med mange læreverk nå, og jeg tror at vi har gjort mye riktig her! Jeg har også blitt mer kreativ i egen undervisning fordi jeg kommer på ting som jeg ikke har gjort i klassa på lenge. Det har vært veldig lærerikt.

Helt til slutt, hva gjør dere om 10 år?

L: Om 10 år driver jeg vel med revisjon av dette læreverket? Jeg håper at jeg fortsatt jobber i voksenopplæringen, og at jeg har et like stort engasjement som jeg har nå. Det er det viktigste for meg. Så får vi tro at jeg fortsatt har en fot innenfor i forlaget, for det er fryktelig morsomt så lenge jeg har energi og overskudd til det.

J: Om ti år håper jeg at jeg fremdeles jobber i voksenopplæringen og trives like godt som jeg gjør nå. I tillegg håper jeg å være en del av Aschehoug sin videre satsing på norsk som andrespråk.

God i norsk 1 vil være ferdig og tilgjengelig i april 2017

oystein.haugsbo@aschehoug.no
oktober 2016

Email this to someoneShare on FacebookTweet about this on TwitterDel denne siden